Press "Enter" to skip to content

En myte at kredittkort og lån uten sikkerhet er det samme

Forskjellene på kredittkort og lån uten sikkerhet ligger i mer enn selve kortet med VISA-logoen på. Dette er ikke like klart for alle, og dessverre bruker mange kredittkortene feil. Når kreditten ses på som en lånemulighet, er veien til høye renteutgifter kort. Les om forskjellen, og om hvordan du unngår blemmene.

Helt forskjellige bankprodukter

Selv om både kredittkort og forbrukslån er i prinsippet lånte penger, har de helt forskjellige bruksområder. Lån er noe vi normalt bruker til investeringer, mens kredittkortene brukes mest til kjøp av varer og tjenester. Vi kan oppsummere forskjellen slik:

Kredittkort

  • Fortrinnsvis et betalingsmiddel.
  • Ingen krav til faste avdrag.
  • Kredittramme normalt fra 25 000 og opp til 150 000 kroner.

Forbrukslån

  • Nedbetalingslån med flytende renter.
  • Faste avdrag i måneden til lånet er tilbakebetalt.
  • Lånesummer fra 1 000 til 600 000 kroner uten sikkerhet.

Det ligger en åpenbar fare i det å bruke spesielt kredittkortene feil. Dette henger sammen med hvilke rentekostnader vi vanligvis får på kortene versus lånene.

Renter ved bruk av kredittkort

Rentene du får på et kredittkort er som regel et sted mellom 20% og 35%, alt ettersom hvilket kredittkortselskap du bruker. Rentene er primært uavhengige av endringer utlånsrenten fra Norges Bank. For at det skal lønne seg å bruke kredittkort er det viktig at du betaler tilbake utestående saldo så raskt som overhodet lar seg gjøre.

Om et kredittkortselskap endrer rentebetingelsene, må de varsle brukerne om dette, og renteendringen vil ikke ha innvirkning på utestående kreditt. Dette skjer imidlertid stort sett aldri. Om du skaffer deg et kredittkort i dag, med renter på for eksempel 25%, vil du sannsynligvis ha akkurat de samme betingelsene om fem år.

Derfor vil kredittgjeld som løper over lengre tid kunne bli svært dyr. Her vil et forbrukslån nesten alltid bli billigere.

Renter på lån til forbruk

Rentene på et forbrukslån beregnes helt annerledes enn i et kredittkort. Rentene fastsettes ut i fra låntakerens økonomi, og vil derfor være helt individuelle. Variasjonen er ganske stor, både mellom bankene, og i forhold til hvem låntakeren er. De billigste nominelle rentene på et forbrukslån er i dag helt nede i 7,5%.

De dyreste ligger på omtrent 20%, når vi snakker om standard lån. Med det mener vi lån av en viss størrelse, fra de mest kjente bankene. For et lån uten sikkerhet kan du forvente å betale alt fra 8 til nesten 40 prosent i effektiv rente. Låner du småsummer fra bankene som spesialiserer seg på såkalte mikrolån, blir rentene også enda høyere. Der kan de ligge på flere hundre prosent per år. Men, disse lånene skal betales tilbake over betydelig kortere tid, derav kommer de høye rentetallene.

Brukskreditter har flere fellestrekk med overstående

Vi må ta et lite forbehold når vi påpeker at forbrukslån og kredittkort er to helt forskjellige bankprodukter. Det finnes nemlig forbrukslån som kan minne om kredittkort når det gjelder kredittelementet.

I tillegg tyder mye på at brukskreditter kan bli forbudt, ved at långivere tvinges til å konvertere denne saldoen til et nedbetalingslån. Du kan lese mer om innstrammingene hos abcnyheter.no.

Såkalte brukskreditt lån er rene kreditter, og kalles derfor også brukskreditt. Her får du en låneramme som kan sammenlignes med kredittrammen på et kredittkort. Deretter betaler du renter kun for den delen av kreditten du faktisk bruker. Når du betaler tilbake er kreditten like stor som kredittrammen igjen. Det er heller ingen faste avdrag, men i stedet minimumssummer som må innbetales dersom du har benyttet deg av kreditten.

Dette er således helt likt ordningen i et kredittkort. På alle andre punkter er brukskreditter akkurat som forbrukslån, og har ingen ytterligere likheter med kredittkortene.

Når kort-løsningen er mest gunstig

Et kredittkort bør utelukkende brukes som et betalingsmiddel. Her har de flere fordeler som du ikke får dersom du betaler med kontanter, eller med et debetkort tilknyttet brukskontoen din. Mange kort gir fordeler og rabatter du ikke får andre steder. Kredittkortene anses også som bedre betalingsmidler ved netthandel, ved kjøp av dyre varer, og ved bruk i utlandet. Kredittkortene bør imidlertid ikke brukes til kontantuttak. Dette fordi rentene da løper umiddelbart, og rentene er som nevnt høye.

Et kredittkort bør definitivt ikke brukes som en lånemulighet. Til slike formål er forbrukslånene mye mer egnede.

Når usikrede lån passer best

Forbrukslån passer best til investeringer som man ikke klarer å betale med oppsparte midler. De typiske bruksområdene er oppussing, kjøp av forbruksvarer, investeringer i for eksempel bil og motorsykkel, eller lignende. Skal du først pådra deg renteutgifter, vil forbrukslånet normalt koste langt mindre enn kredittkortet. Dette med forbehold om at du ikke tar opp smålån eller mikrolån med skyhøye renter, og dernest lar være å betale tilbake raskt (mikrolån har ofte maksimalt 45 dagers tilbakebetalingstid).

Ta opp ny finansiering for å bli kvitt gamle gjeldsforpliktelser

Et forbrukslån er dessuten egnet når du vil kvitte deg med dyr gjeld, blant annet fra kredittkort. Personer som har mer gjeld fra kortene enn det de klarer å betale tilbake raskt, bør refinansiere dette. Forbrukslån er da en egnet løsning, så lenge rentebetingelsene blir bedre.

Refinansiering er spesielt gunstig når kredittgjelden blir stor. Lånene får nemlig ofte lavere renter ettersom de øker i størrelse. Noen banker har også gebyrfrie lån, så lenge formålet er refinansiering av annen gjeld (se for eksempel Bank Norwegian). Den maksimale nedbetalingstiden til refinansiering er for øvrig lengre enn for et normalt nedbetalingslån. Her kan du få inntil 15 år på deg til å gjøre opp, mens et lån til forbruk må gjøres opp innen 5 år. Det vil hjelpe de som ikke har inntekt nok til å klare høye månedlige avdrag.